BF

Vil bare skrive litt om Sandra Pettersen! Hun er den aller beste, og vil alltid være det uansett. Hun er ikke sånn som andre for å si det sånn. Sandra kan jeg le meg ihjel med, og gråte med. Når jeg er lei meg, er hun en kjempe venn som er der for meg og stiller opp uansett. Hun sier ofte hun er glad i meg, og kaller meg ofte for bestevenn. Jeg og hun har vært venner siden 4 klasse, og med en gang vi ble kjent ble vi egentlig bestevenner. Har vært mye oppturer og nedturer gjennom årene, men hvem har vel ikke vært gjennom det? Har også vært gjennom myye smerte, noe som bare er gøy å tenke tilbake på nå!:p Nå er alt bare helt perfekt, og alt er som det skal være. Hun er sammen med Joakim, som er bestekompisen til Alex som er typen min. Så vi er et perfekt par!:D Som oftes drar jeg og Sandra ut på byen, og vi har det så innmari gøy sammen. Selv om vi er med mange andre er det vi som skal henge sammen, danse sammen, røyke sammen, til og med gå på do sammen, og vi skal være med hverandre hele tiden når vi er sammen. Er jo veldig mange som sier at de skal være venner livet ut, også skjer det ikke fordi dem flytter langt vekk fra hverandre osv. Men tror eller vet faktisk at jeg og Sandra er venner livet ut. Hvis hun flytter vekk, flytter jeg etter. Det er hennes skyld at jeg er den jeg er i dag. Og det er jeg glad for. Det er hennes skyld at jeg og Alex møtte hverandre. Det er hennes skyld at jeg har blitt kjent med nye brae mennesker.
Husker den gangen vi ble uvenner, og snakket ikke til hverandre på over et halvt år. Det halvåret var ikke noe bra for å si det sånn. Hadde det fint i begynnelsen helt til jeg begynte å savne deg. Jeg merket ikke det selv, men hørte det ifra andre siden jeg snakka så mye om deg. Og da manna jeg meg opp til å sende deg en sms. På den meldingen spurte jeg deg om du ville ha tilbake vannpipa di snart, også uten noe smilefjes eller punktum. Men så fikk jeg svar, og der dukka det opp et par smilefjes. ååh jeg ble så glad! Så begynte vi å snakke mer og mer over sms. Så en dag ringte du meg, og du begynte nesten å grine for du var så glad for å høre stemmen min. Krangelen våres var så alvorlig at jeg sluttet i klassen og begynte på en ny linje, noe jeg angrer sykt nå på en måte. Men kanskje litt bra også, for vi går ikke sammen når vi skal jobbe med skole. Ender alltid opp med latter, uansett.
Så møttes vi på skolen, og sto ute å røyka sammen, og da var alt normalt igjen. Var som om vi ikke hadde vært uvenner i det hele tatt. Men vennskapet vårt ble mye sterkere etter da har jeg merka, for vi har ikke hatt en eneste krangel etter det.
Vet ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Uten deg hadde jeg ikke klart å fullføre skolen, noe jeg setter utrolig pris på. Skjønner ikke at du gidder å passe på meg sånn, i et helt år. Du gir meg ikke opp uansett x)
Jeg og du har også veeeldig mange planer for fremtiden. Alt for mange egentlig.. Nå skal Joakim i millitæret, så det betyr at jeg får hele 3 uker med min Sandra alene :D Det ser vi veldig frem til.
Grunnen til at jeg ville skrive et innlegg om deg, er fordi jeg kom på noe som skjedde på lørdag. Jeg var skikkelig lei meg, og husker alt det du sa til meg. Du klemte meg hele tiden, og var en skikkelig trøst. Vet ikke helt om du husker det men :p Du sa hvertfall de fineste ord en bestevenn vil høre.
Idag skal du til meg så skal vi se på film! Lenge siden vi har vært sammen på fritiden. Eller egentlig ikke, siden sist var jo på lørdag. Men ellers når vi ikke drikker. Ser også veldig frem til snøen går bort, sånn at vi kan sitte ute hver dag etter skolen og spise is sånn som i fjor. Har alt for mange minner med deg som jeg aldri kommer til å glemme, og jeg ser frem til mange fler!

Elsker deg over alt på jord.


-Janne